Befolkningsframskrivinger fram til 2040 for hver enkelt kommune – søk i kart

Statistisk sentralbyrås kartapplikasjon viser noen viktige demografiske endringer som er forventet i Norge fram mot 2040, ifølge hovedalternativet.

I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ flater befolkningsveksten ut de neste ti årene før den synker videre.

Det er likevel positiv befolkningsvekst gjennom hele dette århundret i hovedalternativet, og før 2040 har vi blitt 6 millioner innbyggere i Norge. Nå er folketallet i Norge 5,3 millioner.

I kartet kan du se framskrevet befolkningsvekst og aldersstrukturen i kommunene, blant annet illustrert ved andelen eldre, forsørgerbyrden for eldre og forsørgerbyrden for unge. Her kan du gå rett til kartsøket for de 422 kommunene i Norge.

Kraftigst vekst i sentrale strøk

Ifølge befolkningsframskrivingene for årene 2018-2040 vil veksten i folketallet først og fremst komme i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får nedgang i folketallet. Dette henger sammen med at vi forutsetter at de innenlandske flyttemønstrene de siste ti årene fortsetter. Dermed framskriver vi en fortsatt sentralisering, særlig blant unge voksne.

Tydelig aldring

Vi får en tydelig aldring i Norge, selv om den ikke blir like sterk som i en del andre europeiske land. I hovedalternativet øker andelen av befolkningen som er 70 år og eldre fra 12 prosent i dag til 21 prosent i 2060 – da vil altså hver femte innbygger ha fylt 70 år.

Økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Og fordi vi har befolkningsvekst, vil vi se mer enn en tredobling i antallet 80 år og eldre.

Aldringen blir klart sterkest i distriktene, og flyttemønstrene forsterker aldringen på to måter:

• Unge mennesker i fruktbar alder flytter mot byen, og i tillegg blir dermed også barna i større grad født sentralt.
• De eldre blir igjen på bygda, og i 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år.

Framskrivinger må brukes aktivt

Framskrivingene til SSB viser befolkningsutviklingen gitt forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og inn- og utvandring. I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ settes forutsetningene som på daværende tidspunkt anses som mest realistiske. Vi bruker modeller som er transparente, enkle og brukervennlige. Det innebærer at vi ikke justerer kommunetallene skjønnsmessig, selv ikke ved signaler om for eksempel framtidig næringsutbygging og nye samferdselsprosjekter. Vi oppfordrer kommunene selv til å vurdere om forutsetningene er realistiske og resultatene rimelige, og bruke sin kunnskap om lokale forhold til å justere tallene.

Mer informasjon om framskrivingsmodellene, tilhørende forutsetninger om fruktbarhet, levealder, flytting, innvandring og utvandring, samt resultater er å finne i rapporten Befolkningsframskrivingene 2018 og på siden Befolkningsframskrivinger.